Vårt mål er ikke å gi en objektiv oversikt over 00-tallets viktigste kunsthendelser til nå, derimot ønsker vi å bidra til økt dialog rundt noen av de fenomenene som representerer 00-tallet for oss. En rekke 00-talls hendelser har vi måttet utelate. Dette gjelder for eksempel de store omstillingene i kunstutdannelsen, opprettelsen av kuratorutdanning, nedbygging av nordisk samarbeid, maleriets stadige «tilbakekomst», nytt fokus på økologi og på feminisme, gjenbruk og revitalisering av modernismens former, og mye mer.
Vi har valgt å fokusere på to ytterpunkter av kunstfeltet. På den ene siden den internasjonale kunstbransjen, hvor økningen i antall messer og biennaler, samt globalisering av vestlig kunstsyn, er sterke tendenser. Det andre hovedfokuset tar for seg kunstpraksis, med hovedvekt på kritiske eller marginale uttrykksformer, som fanziner og lydkunst. Her har vi også invitert seks kunstnere til å presentere prosjekter spesielt laget for Kunstjournalen B-post. Mellom disse to bolkene presenterer vi en enquête hvor aktører med tilknytning til norsk kunstliv forteller om sitt inntrykk av 00-tallet så langt. Svarene viser kompleksiteten i kunstfeltet, og umuligheten av en enkel karakterisering av tiåret, men enkelte fellesnevnere peker likevel mot noen samstemte oppfattelser.
Samtidig som det har vært påfallende lite teoretisering omkring 00-tallet som epoke, er det tydelig en økende interesse for å diskutere dette tiåret. Årets Lyon-biennale har for eksempel 00-tallet som tema, under den megetsigende tittelen «The history of a decade that has not yet been named». I Kunstjournalen B-post diskuterer duoen PowerHammer biennalen i Lyon. 2000-tallet symboliserte lenge framtiden per se. Fra Stanley Kubricks 2001: En romodyssé til Raga Rockers Jeg gleder meg til år 2000. En slik science fiction-preget fremtidsvisjon fremstår nesten som virkelighet i møte med dagens turbokapitalisme innen kunstbransjen, som Power Ekroth beskriver i sin artikkel. Martin Schibli viser, med hjelp av statistiske fakta, hvordan det glipper i kunstfeltet mellom retorikk og praksis, når det gjelder politisk korrekte mål. Chin-tao Wu skriver om møtet mellom kunst og business fra et annet synspunkt, og viser hvordan instrumentalisering av samtidskunst kan få ekstreme utslag.
00-tallet har sett en økende interesse for ulike historiske fenomener, særlig fra 60 og 70-tallet. For å gi perspektiv og bakgrunn til samtidige hendelser inneholder flere av artiklene tilbakeblikk på de siste tiårene. En av de historiske bevegelsene som har blitt trukket frem og influert mange unge kunstnere, er den Situasjonistiske Internasjonale. Vi har spurt situasjonisteksperten Mikkel Bolt om å utdype dette. Lydkunst får stadig mer oppmerksomhet som kunstform og Christoph Cox ser på den ekspansive utviklingen av lydkunstfeltet på 00-tallet, og denne sjangerens sammenfall med en bredere auditiv vending i vår kultur fra 60-tallet til i dag. Nettkunst er også en ny kunstform. Mattias Thronsen diskuterer i sin artikkel hvordan nittitallets aktivistiske nettkunst på noen områder har blitt institusjonalisert og ufarliggjort på 00-tallet. Til slutt tar Tora Visnes oss med i Bergens kunstundergrunn, hvor fanziner og andre prosjekter uten offentlig støtte utgjør en sterk kontrast til kunstbusinessen.
Dette året har kulturbyråd Henning Warloe lansert ideen om en ny stor samtidskunstbiennale i Bergen, en idé vi er spent på resultatet av. Samtidig er det ikke uventet at en del kunstnere velger en lavmelt deloffentlighet, med eksklusive, nesten hemmelige og losjeaktige former for distribusjon av sin virksomhet. Kunstens annerledeshet, som noe som ikke lar seg måle i økonomiske eller nyttemessige termer kan og bør ikke markedstilpasses.
Kunstjournalen B-post nr. 1_07: 00-tallet