Kunstjournalen B-post 2010/2011
Dette nummeret har tittelen "Fortida nå!" og undersøker i hvilken forstand kunstneres utforskning av historie og arkiver kan fungere som en måte å aktualisere samfunnspørsmål.
Mark Dions installasjon i utstillingen «WeltWissen – World Knowledge»,
Berlin, 2010. Veggen i atriet i MartinGropiusBau rommet 104 ulike
gjenstander som kunne beskues med “snakkende” teleskop. Foto: © Roman
März
Annette Kierulf og Arne Rygg: Fortida nå!
Leder
Aage Langhelle: Semiotisk spill i min(n)elagt landskap
Svært mange samtidskunstnere bruker historie som en viktig komponent i sine arbeider. Få kunstnere går så rett på sak som Hans Haacke i prosjektet DER BEVÖLKERUNG (2000-) i det tyske riksdagsbyggets nordlige lysgård. Haacke inviterer oss til kritisk refleksjon rundt begreper som nasjon, folk, befolkning og identitet.
Camilla Haukedal og Anthony Tessier: Sein
kveld
Gerd Elise Mørland:
Kuratert historie
Kunstnerne Goshka Macuga og Guttorm Guttormsgaard synliggjør sin egen posisjon som fortellere, og påstanden virker klar: All historieskriving er kuratert.
Knut Ove Eliassen: Arkivet og heterotopien
En nøkkelterm i de siste ti årenes estetiske diskusjon har vært «arkiv». Fra å ha vært en, i de fleste sammenhenger, nøytral betegnelse for systematisk lagrede dokumenter eller deres lagringssted, har det blitt omstøpt til en analytisk kategori som refererer til komplekse institusjonelle relasjoner mellom makt, viten og informasjonsinnsamling.
Arve
Rød: Monument med fotnoter
Ketil Nergaards Hamsun-prosjekter fanger opp en kompleksitet som må legge premisset for alle eventuelle monumenter til minne om vår største romanforfatter: at Knut Hamsun tross alt var mer nazist enn han var politisk idiot og uløselig gåte.
Anke Bangma: Wendelien van Oldenborgh,
Sarah Vanagt
Hvordan kan fortiden bli en omvei for å nærme seg nåtiden? I nyere verk av Wendelien van Oldenborgh og Sarah Vanagt forsøkes det å skape et rom hvor det temporære ved koloniale fortellinger og produksjon av fortellinger her og nå, kan sameksistere.
Guttorm Guttormsgaard
Kunstprosjekt.
Rune Nydal: Ting ut i
offentligheten
I utstillingen «Making Things Public – Atmospheres of Democracy» bringer Bruno Latour ting ut av glemselen slik at vi blir oss mer bevisste vår egen historie og muligheter.
Heidi Nikolaisen: We Belong to the Same
Tree
Kunstprosjekt.
Dieter Roelstraete: Hvorfor grave?
«Vår moderne kultur (...) er ikke levende. (...) I virkeligheten er den ikke egentlig en kultur, men en kunnskap om kultur. Den består av et høyst blandet kulturelt tanke- og følelseskompleks, som ikke kan utgjøre et grunnlag for å bestemme fremtiden.» Friedrich Nietzsche, Historiens nytte og unytte for livet
Kristin Sampson: Kunst og historie hos Gadamer
Kunst og historie har noe felles ifølge Gadamer: Begge er i stand til å åpne opp noe fremmed som vi kan se oss selv i mot.
Lene
Berg: Shaving the Baroness
Shaving the Baroness er en 7 minutter lang videoprojeksjon med Dunja Eckert-Jakobi og Leander Djønne. Den ble laget for Manifesta 8, og vist på det forhenværende posthuset i Murcia, Spania oktober 2010 ‒ januar 2011.
Victor Lind: 20 kroner
Kunstprosjekt.
Vibeke Tellmann: Om å se som å innse. Et kort tilbakeblikk på synsmetaforikkens historie
Svært mange av våre begreper og metaforer for kunnskap er hentet fra det visuelle området; for eksempel bruker vi opplysning for å vise til kunnskap, å innse for å vise til det å forstå, og lys for å vise til sannhet. Hva er det med synet som har gitt denne sansen en slik privilegert posisjon? Og hva innebærer det at våre begreper om kunnskap er formet av synligheten?
Vilde Salhus Røed: Det aller første bildet av den
sanne polen
Annette Kierulf: Fortidas kultur som
råstoff
Den walisiske skribenten og kuratoren Will Bradley har gjennom en rekke prosjekter undersøkt ulike sammenhenger mellom samtidskunst og historie; både kunsthistorie og politiske bevegelsers historie. Han er kurator ved Kunsthall Oslo hvor Per Gunnar Eeg-Tverbakk er direktør. Kunsthallen åpnet høsten 2010 og er et nytt ikke-kommersielt visningssted som det er knyttet forventninger til. Kunstjournalen har intervjuet Bradley om hans kuratoriske bakgrunn og ideer.
